Antagelseskartlegging handler om å se på produktet eller tjenesten du bygger gjennom de tre linsene for innovasjon: desireability, feasability og viability (eller ønskelighet, gjennomførbarhet og lønnsomhet), utvikle hypoteser (eller antagelser) rundt dem og så teste disse hypotesene. Slik blir det enklere å navigere prosjektet i den retningen du trenger for å lykkes i markedet, redusere risikoen for å feile og øke transparens – både mot teamet og investorene. 

Desirability: Vil noen ha dette?

Å lansere et produkt eller en tjeneste ingen har bruk for eller vil ha, er sjelden en god idé. Derfor starter man gjerne med å spørre: Vil kundene eller brukerne våre ha dette? Løser tjenesten eller produktet et problem for vår målgruppe, eller i vår verdikjede? Er det et sort nok problem til at folk vil betale for det? Er målgruppen stor nok og klarer vi å nå ut til dem på en god måte? 

Feasibility: Kan vi bygge det?

Det er ikke alltid man kan, selv om man vil. Når du har funnet ut om produktet eller tjenesten løser et problem eller dekker et behov, bør du vurdere om dette er noe selskapet og teamet ditt klarer å gjennomføre. Har dere ressursene som trengs? Er det teknisk mulig? Kan dere bygge en MVP? Klarer dere å gjøre produktet eller tjenesten lønnsom? Klarer dere å skalere det?

‍Viability: Er dette noe for oss?

Bare fordi du kan gjøre noe, betyr ikke det at det lønner seg. Derfor bør du og teamet ditt vurdere om dere er riktig selskap for å bringe akkurat denne tjenesten eller dette produktet ut i verden. Passer det inn i strategien deres? Har dere de interne ressursene som kreves for å drifte dette på lang sikt? Er det høy villighet for å få til dette i hele selskapet?

Etter hvert som du og teamet ditt jobber dere gjennom de tre linsene og kartlegger hypotesene i dem, bør dere også teste om de stemmer. Finner dere for eksempel innsikt som viser at kundene eller brukerne vil ha dette, eller er det kun noe dere tror? 

Strukturer hypotesene i et 2x2-diagram

For å strukturere antagelsene, prioritere testingen riktig og holde oversikt etter hvert som du tester, kan det lønne seg å lage et 2x2-diagram, med to akser og fire kvadranter. 

Y-aksen merkes med «viktig for å lykkes» i toppen og «uviktig for å lykkes» i bunnen. X-aksen merkes «bevis» i venstre ende og «ingen bevis» i høyre ende. Deretter kan du plassere hypotesene dine rundt i diagrammet etter hvert som testingen skrider frem. 

Ofte vil hypotesene i kvadranten øverst til høyre være de som krever mest fokus. Dette er hypoteser som må være sanne for at prosjektet skal lykkes, men som det mangler bevis for.

For at tjenesten eller produktet skal ha best mulig sjanse for å lykkes, må du kunne sjekke av ja-boksen på både ønskelighet, gjennomførbarhet og levedyktighet. Er svaret på en av de tre «nei», er sjansene store for at produktet eller tjenesten ikke er liv laga – denne gangen. Men husk at markedet endrer seg – om noen år får du kanskje helt andre svar når du stiller de samme spørsmålene.

Bonuslinse: Sustainability

Når vi jobber med innovasjonens tre linser og antagelsene i dem, legger vi i Reodor på en fjerde linse: Sustainabiliy (eller bærekraft) – trenger verden dette? I denne linsen kan du jobbe med antagelser på samme måte som de andre. Vil du lære mer om hvilke spørsmål du bør stille og hvordan man vuderer om et produkt eller en tjeneste er bærekraftig, kan du se webinaret vårt om bærekraftig forretningsutvikling.

‍