Team og talent, autonomi, governance og risikostyring, finansiering, og målstyring – til sammen utgjør disse noen av de viktigste elementene i de aller fleste startups. I artikkelserien “Basics of Corporate Venture Building” går Nassir Achour, gründer av venture-studioet Reodor Studios, gjennom hva disse begrepene betyr når du skal bygge ny butikk i et allerede etablert selskap. Dette er fjerde artikkel i en serie på fem.

Moderselskapet finansierer

Dersom selskapet skal finansiere sitt eget CVB-prosjekt, kan det være lurt å tenke litt som et VC-fond. Det betyr at man setter opp et slags venture-fond internt i selskapet, med midler som kun er øremerket CVB-prosjektet. Det kan også være en fordel å bruke de samme milepælene for finansiering; i stedet for å finansiere alt på én gang, går man gjennom ulike stage gates og finansierer i etapper (seeding, serie A, serie B, serie C osv.)

På denne måten kan man som selskap satse litt på flere prosjekter. Deretter kan man gradvis øke innsatsen i de prosjektene som viser seg å gi verdi etter hvert – akkurat som et tradisjonelt VC-fond. 

Ekstern finansiering

Har du alt du trenger av kapital og ressurser internt i selskapet, kan det være like greit å finansiere CVB-enheten selv. Dette kan også være en fordel dersom prosjektet ditt er såpass tett på kjernevirksomheten at det ikke virker logisk med ekstern kapital eller eksterne ressurser. Dersom selskapet mangler kapital eller kunnskap om venture-finansiering, kan man vurdere å hente inn penger utenfra – for eksempel fra et VC-fond. 

Skal man gå denne veien må man imidlertid være innstillt på å jobbe etter tradisjonelle VC-modeller, både på eierskap, autonomi og finansiering. Er man klar for dette og har behov for ekstern finansiering, kan man potensielt få mye igjen for avgjørelsen. De beste VC-ene har gjort dette mange ganger før; de har godt nettverk, mye kapital og høy risikovilje, og de har som regel ett mål: verdiøkning. 

Et alternativ til å søke ekstern finansiering hos et VC-fond, kan være å få med en annen industriell partner på prosjektet. 

Cap tables – hvem eier aksjene? 

Henter man finansiering fra et VC-fond, må man også være forberedt på å fordele eierskap på VC-måten. I de aller fleste tilfeller betyr dette majoritetsandel til gründerteamet i tidlig fase, med hensikt å øke insentivene for å lykkes. For selskapets del betyr dette at man må gi fra seg kontroll i tidlig fase, og gi gründerteamet full autonomi til å ta avgjørelser som er til startupens beste.

Forskyvning av eierandeler gjennom stage gates

I Reodor bruker vi ofte en eierskapsmodell som er inspirert av den klassiske VC-modellen, med modifikasjoner. Dette er også den samme modellen Møller-konsernet brukte da de skulle finansiere Hyre. 

I denne eierskapsmodellen starter gründerteamet med majoritetsandeler. For hver stage gate investerer moderselskapet mer og mer, som regel med mål om å bli majoritetseiere innen skalering. Gründerteamet vil da få lavere eierandeler etter hvert som prosjektet skalerer, men fordi verdien i CVB-enheten har økt eksponentielt med finansieringsetappene, vil disse eierandelene også øke i verdi. 

Ansatte gründere

En annen eierskapsmodell, brukt i blant annet Schibsted, er en variant hvor gründerteamet står helt uten eierandeler, men får fastlønn av selskapet. Gründerteamet er altså fast ansatt i for eksempel Schibsted, og kan jobbe helt uten uforutsigbarheten som ofte er en del av å jobbe i en startup. Men dersom prosjektet skalerer og øker i verdi, vil ikke gründerteamet sitte igjen med noen form for fortjeneste, utover fastlønnen sin. 

Det finnes både fordeler og ulemper ved de fleste av disse finansierings- og eierskapsmodellene. Selskaper, konserner og CVB-prosjekter har ulike utgangspunkt, derfor finnes det ingen one size-fits-all. Vil du snakke mer om finansiering- og eierskapsmodeller i corporate venture building kan du…